Nye muligheter for Dora
logo2

 

I Dora-bunkeren i Trondheim er det i dag nesten 130 000 hyllemeter med arkivmateriale. Dora har siden tidlig på 1990-tallet i stadig større grad blitt benyttet til arkivformål og etterhvert også museumsmagasiner. Dagens Arkivsenter på Dora ble åpnet i 2006. I det siste har Dora bunkeren og dens arkiver på ny fått aktualitet gjennom Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2016 der det i pressemeldingen står (utdrag):

  1. Bygning for digitalisering på Tynset blir finansiert, oppført og eid av et privat selskap, som får oppdraget etter å ha konkurrert om dette gjennom en åpen konkurranse. For Kulturdepartementet vil kostnadene dreie seg om årlig husleie, pluss driften av de faglige funksjonene i regi av Arkivverket.
  2. Permanent lagring av papirdokument skjer enten i DORA i Trondheim eller ved Nasjonalbiblioteket i Rana.
  3. Valg av løsning vil måtte bygge på en helhetlig analyse av kostnadene og den faglige funksjonaliteten ved de to alternativene.

Dette er gode nyheter for arkivmiljøet på Dora og Arkivsenteret. Dora som mulig utleier av arealer og infrastruktur for lagring av papirdokumenter vil være klar for å tilby egnede lokaler når en slik forespørsel kommer fra Arkivverket og Kulturdepartementet, forutsatt at Stortinget under behandlingen av statsbudsjett for 2016 gir sin støtte til Kulturdepartementets forslag på dette punkt. 

 

Installasjon av kompakte og avanserte 2-etasjes reoler i Dora-bunkerenInstallasjon av kompakte og avanserte 2-etasjes reoler i Dora-bunkeren

Bakgrunn
Regjeringen Stoltenberg bestemte seg i 2009 for at både det nye Norsk Helsearkiv og etter hvert også et Sentralarkiv for Arkivverket skulle legges til Tynset. Regjeringens beslutning ble forelagt Stortinget i ulike faser, uten av det ble fattet noe endelig budsjettvedtak om bygging fra Stortingets side.

På grunn av utbyggingens kostnadsramme (over 750 millioner) ble det nødvendig å gjennomføre en supplerende kvalitetsstudie av ekstern konsulent - KS 2. Denne forelå ikke da regjeringen Stoltenberg fremmet sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Regjeringen hadde dog foreslått en bevilgning for oppstart av prosjektet. Regjeringen Solberg foreslo å fjerne disse postene med den begrunnelse at
KS 2 først måtte fullføres og behandles på ordinær måte i departementene. Dette var også i samsvar med de rutiner og retningslinjer som ellers gjelder ved realisering av større statlige byggeprosjekter.

KS 2 forelå i mars 2014 og reiste en rekke kritiske spørsmål om tekniske og økonomiske sider ved det store prosjektet på Tynset. Rapporten indikerte at prosjektet på Tynset ville koste ca 800 mill kroner - og det før kostnadsberegning av usikkerhetene KS 2 avdekket. I tillegg kom kostnadene ved 2 påfølgende byggetrinn som brakte prosjektet opp i milliard-klassen.

Det er synliggjort store besparelser ved en lokalisering av ytterligere magasiner til Dora kontra de løsninger som ble vurdert på Tynset. Det er samtidig viktig å presisere at det er bred enighet om at Tynset vil få de fleste arbeidsplassene som opprinnelig forutsatt, nå avgrenset til Norsk Helsearkiv og den foreslåtte enheten for digitalisering av arkivmaterialet.

Utvidelse av arkivene:
Dora vil, dersom Stortinget slutter seg til departementets forslag, kunne tilby lokaler og infrastruktur for magasiner i Dora, etter liknende modell som i dag. Driften av de faglige funksjonene vil naturligvis skje i regi av Arkivverket, på samme måte som de ulike kulturarvinstitusjonene i dag drifter sin arkivfaglige virksomhet. Dora er ikke en konkurrent til dagens eller fremtidige leietakere på Dora, men en leverandør av konkurransedyktige tjenester med hensyn på lokaler og infrastruktur Selv om Dora-bunkeren på det nærmeste er fullt utleid i dag, er den en rekke arealer som kan frigis til magasinformål. Samtidig kan kapasiteten ved flere arkivmagasiner dobles ved utskifting av reoler og bygningstekniske endringer.

Arkivsenteret:
Å legge ytterligere magasiner til Dora og Trondheim vil styrke kulturinstitusjonen Arkivsenteret på Dora. Det må forventes noen flere arbeidsplasser, men ikke minst vil det innebære en styrking av miljøet og de arbeidsplasser som allerede er i Arkivsenteret.

Arkivutdanning:
HIST (NTNU fra 1/1-2016) oppretter nå en egen arkivutdanning. Denne vil i stor grad skaffe Tynset den kompetente arbeidskraften som trengs der. Utdanningen har tette bånd inn mot miljøet i Arkivsenteret på Dora, og en styrking av dette miljøet gjennom det forslaget som regjeringen nå har lagt frem, vil gi positive virkninger for arkivutdanningens langsiktige utviklingsmuligheter.

Miljø:
Dora i Trondheim er Nord-Europas største klimastabile bygning. Inneklimaet er på 13-16 grader med luftfuktighet på 50% uten bruk av energi. Det beste magasinet i Dora har et energiforbruk på 9 kwh pr. m2 pr år, som betyr nesten null energibruk (kun lys). Det er også viktig at forskjellen på energibruk ved å bygge et helt nytt bygg kontra ominnredning av et eksisterende bygg er enorm. Klimagevinsten ved å benytte Dora-bunkeren er i så måte særdeles stor. Det er vanskelig å se for seg noen annen tilsvarende arkivinstitusjon som kan fremvise et bedre klimaregnskap, hverken i Norge eller internasjonalt.

Økonomi:
Dora 1 vil være et økonomisk svært fordelaktig alternativ av 2 grunner:

  • På grunn av lave investeringskostnader vil Dora kunne tilby en særdeles kostnadseffektiv leiepris og lave driftskostnader inne i Dora-bunkeren
  • Leide arealer i Dora vil kunne reduseres hvis behovet senere skulle bli mindre – f.eks. på grunn av digitaliseringsteknologi. Lokalene vil i så fall forholdsvis enkelt kunne konverteres til annen bruk på grunn av sin attraktivitet og beliggenheten sentralt i Trondheim. Dette vil ikke være tilfelle de fleste andre steder.

Sikkerhet:
I Trondheim og på Dora få man fjellhallens fordeler uten fjellhallens ulemper. Hvis det blir strømbrudd i Dora-bunkeren vil ikke dette ha noen konsekvenser for arkivene. Papirene vil beholde sin kvalitet uansett hvor lang tid en utbedring vil ta. Man vil ikke være avhengig av krevende klimatisering. Situasjonen i f.eks. en fjellhall vil være en helt annen. Der vil man kjempe en daglig kamp mot fukt og er avhengig av avfukting døgnet rundt. Samtidig gir Dora-bunkerens metertykke betongvegger en trygghet som på en god måte sikrer både arkiver, museumsmagasiner og datahaller.

Fremdrift:
Arealer i Dora-bunkeren vil raskt (innen 1-1,5 år) kunne konverteres og tilpasses behovet som beskrives i forslaget til statsbudsjett, slik at nye magasiner kan tas i bruk innen 1 – 1,5 år. Det vil formodentlig være mye raskere enn det som vil være mulig å oppnå noe annet sted med tilsvarende kvaliteter.

Trondheim, 19.10.2015

 

Hurtigmeny

Kulturbunker Dora

IMG 5473a
Dora AS har registrert varemerket Kulturbunker Dora - et varemerke for all aktivitet innen kunst og kultur som foregår innenfor Doras tykke vegger.

Kulturbunker Dora skal være en kulturell drivkraft i Østbyen som åpner for spennende aktiviteter i en historisk ramme i en fremtidsrettet bydel.

Kvaliteter ved Dora

3 meters betongvegger
Med yttervegger på opp til 3,5 meters tykkelse og et tak på ca. 4 meter armert betong, representerer den gamle ubåtbunkeren Dora 1 en formidabel ytre skallsikring av de kulturhistoriske samlingene som oppbevares her.

annonser på finn.no

Se våre eiendomsannonser på

finn logo 300x83

Åpningstider

Mandag til fredag: 0800 til 1600
Lørdag og søndag: Stengt
Telefon: 73 52 77 17
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Kontakt oss i dag