Historie
logo2

Midt i det moderne Trondheim, godt synlig, der Nidelva møter fjorden ligger det to grå betongkolosser, en tidligere operativ tysk ubåtbunker og en uferdig. Dora I og II er de mest synlige restene av Marinewerft og Ubootstützpunkt Drontheim. I 1945 besto anlegget på Nyhavna av et tresifret antall bygninger inklusive installasjoner inne i Ladehammeren. I dag er det uten inngående historiske kunnskaper nesten umulig å forestille seg de gjenværende bygningsrestene som del av et avansert militærteknisk kompleks reist for å føre en aggressiv sjøkrig hvor blant annet ca. 3000 norske sjøfolk omkom.

PlanomrdeNærområdene rundt Dora 1, Nyhavna og Svartlamoen er nå i forandring og utvikling. Arbeidet med ny kommunedelplan for Nyhavna-området ble igangsatt høsten 2009, og vil være klar om 2-3 år. Planen utarbeides i et samarbeid mellom Trondheim Havn og Trondheim kommune. Den nye planen skal være et styringsdokument, et juridisk verktøy som setter rammen for kommende utvikling av området. Endelig plan skal vedtas av Bystyret i Trondheim.

Så kort tid tilbake som på 90-tallet var denne delen av byen ensidig preget av industrirelatert virksomhet. I dag råder det en ny optimisme og vitalitet i området. Deler av Nyhavna er i ferd med å bli en del av den nye Østbyen, kulturbydelen i Trondheim. I Østbyen finner vi dag Trondheim kommunale musikk- og kulturskole, Trikkestallen med øvingslokaler for band og skateboardramper, Cirka teater, Det tekniske innovasjonssenteret i Strandveien og Lademoen kulturverksted i Gregus gate.

Trondheim kommune har i løpet av de siste året gått tungt inn i den økologiske forsøksbydelen Svartlamoen og finansiert utbygging av blant annet scene, småskala verksteder for håndverkere og næringsvirksomhet i oppstartfasen, samt en kulturbarnehage. Langs Strandveien finner vi nabokaffen Ramp, Gratisbutikken, et økologisk samvirkelag og et par designforetninger. Flere prosjekter er under utvikling.

I tilknytning til den gamle tyske ubåtbunkeren Dora 1, er Arkivsenteret etablert. Her kan publikum få tilgang til dokumenter fra alle nivåer av den offentlige forvaltningen i regionen. I Dora I finner en også Dora 1 Bowling og biljard, Bedriftsidrettskretsens store treningshall og Trondheim kommunes grafiske avdeling og øvingslokaler for 8-10 lokale band. Gamle Lademoen jernbanestasjon, som ligger et par steinkast fra Dora I ble 7. januar 2007 gjenåpnet som Lademoen/Nedre Elvehavn holdeplass. Her stopper det ca. 40 lokaltog i løpet av døgnet.

Dora framtidHøsten 2009 åpnet Pirbrua som knytter Nordre avlastningsvei sammen med E6 øst som ble åpnet i 2014. E6 østfra dukker nå opp fra bakken på Nyhavna og bidrar til å gi bydelen en ny helt ny og annen plass i bevisstheten til så vel besøkende som byens egne borgere.

Kulturminnet Dora

Dora 1 er i dag i privat eie. Vesentlige deler av arealene disponeres av regionens kulturinstitusjoner. De klimatiske forholdene skapt av de enorme dimensjonene i de massive betongveggene og taket, gjør at temperaturen og luftfuktigheten er svært stabil. Dora I er dermed godt egnet for langtidsoppbevaring samlingene til arkiver, bibliotek og museer. De stabile klimatiske forholdene gjør at energiforbruket er lavt og Dora I karakteriseres i dag som et av de største klimastabile bygningene i Nord-Europa. I tillegg til de etablerte kulturinstitusjonenes bruk, fungerer deler av Dora I som multikulturarena med øvingslokaler for band, rockekonserter, teateroppsetninger, kunstutstillinger etc. Under Kosmorama i 2009 ble for eksempel det som av mange karakteriseres som verdens beste krigsfilm, Das Boot, vist her.

Dora I har i etterkrigstiden gjennomgått betydelige endringer. Det generelle inntrykket kolossen skaper er imidlertid i stor grad inntakt. Dora I sitt fremste fortrinn som kulturminne er at bunkeren har vært i operativ bruk. Dora II, som aldri ble fullført og tatt i bruk har også vært gjenstand store endringer. Deler av bygningen er blant annet sprengt ned og en av dokkene fylt igjen. Til tross for det er det her man i dag får det beste inntrykket av hvordan ubåtdokkene i Dora I opprinnelig fungerte.

I etterkrigstiden har det versert ulike planer for Dora I. Et fellestrekk for disse var lenge ønsket om å skjule bunkeren bak en ny fasade. I løpet av 1980-tallet endret imidlertid dette seg. Det er nå uaktuelt å skjule de historiske konstruksjonene. De er tvert i mot en viktig del av en bruk som kombinerer nye bygninger med de historiske i en fredelig sameksistens.

 

Tysk krigsskip

Adolf Hitler og tyskerne hadde visjoner om om å etablere om et gedigent marineanlegg på Øysand i Trøndelag. I disse visjonene framsto Trondheim som et Nordens Singapore. En flåtebase bemannet med 250 000 mann, knyttet til Berlin med en firefelts motorvei. I påvente av at krigen var vunnet slik at dette prosjektet kunne realiseres, ble Marinewerft Drontheim etablert med hovedbase på Nyhavna i 1940. Her hadde Trondhjems Mekaniske Værksted i 1930 plassert en flytedokk og etablert et verksted på Kullkranpiren. Det tyske verftet som ble opprettet kom imidlertid til å arbeide med en desentralisert struktur. Inne i Åsenfjorden ankret tyske verkstedskip opp mens det grodde opp en hel verftsindustri her. I Hoplafjorden og Lofjorden ble tyske overflatefartøyer og ubåter vedlikeholdt og reparert.

Da Norge ble okkupert i 1940 var det blant annet med sikte på å skaffe den tyske marinen baser på kysten. I tysk marinestrategisk tenkning sto Trondheim i en særstilling. Trondheimsfjorden ble sett på som et beskyttet innhav med lett kontrollerbar innseiling, ideell for raske utfall mot den britiske marinen. Faktisk hadde de aller fleste større tyske overflateskip under 2. verdenskrig Trondheim som hjemmehavn i kortere eller lengre perioder. Historikere har hevdet at kystområdene med Trondheim som sentral flåtebase, var langt viktigere for den tyske okkupanten i strategisk forstand enn Oslo som sentrum for norsk og tysk sentraladministrasjon.

 

DORA I 240742På våren i 1941 fikk Trondheim havnevesen beskjed om å forlate Nyhava i løpet av en måneds tid. Det var bestemt at byggingen av ubåtbunkeren Dora I skulle starte. Bunkeren skulle beskytte de tyske ubåtene som måtte dokksettes i tilfelle angrep fra allierte fly. Arbeidet ble utført i et enormt tempo av Organisasjon Todt som hadde ansvaret for byggingen. Til tross for at vanskelige
grunnforhold forsinket arbeidet, ble Dora I overlevert til den Tyske marine og tatt i bruk sommeren 1943. Da ble den 13. tyske ubåtflotilje med Fregattenkapitan Rolf Rüggeberg som sjef, satt opp og forlagt til Trondheim med Persaunet leir som standkvarter. Den 13. tyske ubåtflotilje disponerte i tiden frem til kapitulasjonen 55 ubåter av typen VIIC og seilte i alt 141 ulike tokt.

Hurtigmeny